Elise og barn

Inntil livets slutt på sykehuset hadde Elise et barnlig hjerte. Det er sikkert grunnen til at hun elsket dem så mye. I løpet av sitt korte liv forsøkte hun, så godt hun maktet, å hjelpe barn til å oppdage Gud og hans godhet, spesielt i Skaperverket. Elise kommer alltid til å bli husket som en fantastisk katekeselærerinne, full av ømhet og forståelse.

Elise ble En guds stråle i mange barns liv, en stråle av moderlig kjærlighet. Det som disse barna husker best idag, bortsett fra hennes fryktelige astma-anfall som gjorde henne blå i ansiktet, var det varme smilet som hun hele tiden bar med seg og ga til alle. På prestegården, i kirken, på spaserturene, opplærte Elise mange klasser i den Jesu glede som hun selv bar på.

Det diktet som følger, en bønn av Elise, viser hennes sterke bånd til barn. De som tar seg av barn vil kunne selv bruke disse ordene.

"Jesus, du som lar meg
Ta meg av disse barna som er dine,
Jeg ber deg om å gi meg din Ånd
Den som du ga til dine Apostler.

Jeg ber deg om, for at jeg skal
Kunne forstå dem og kjenne dem,
Den kjærligheten som du selv har
For de bitte-små, guddommelige Mester.

Jeg vet veldig bra at du ha sagt
«Uten meg kan dere ikke gjøre noe»,
At man må være liten og ydmyk,
Som et barn, for å bli likt av deg.

O Jesus, jeg er virkelig ikke
Verdig til å være en «Sjelenes mor»,
Men jeg venter på, med ydmykhet,
Den nåden jeg ber deg om.

Barna leker rundt meg,
Jeg skulle ønske det aldri tok slutt …
Disse små, verdens fremtid,
Jeg legger dem i dine hender.

Og siden det er i deg at jeg
Elsker disse små som du selv elsker,
Gjør mitt hjerte, jeg ber deg,
Lik hjerte til disse barna."

Bønnen "Sjelenes mor"