Død

Til tross for sin store pågangsvilje måtte Elise legge fra seg alt sognearbeid tre år før hun døde. Hun dør torsdag den 9. april i sine mors armer på sykehuset i Auxerre. Hun var blitt fraktet dit i all hast, for siste gang, en måned før.

Elise hadde allerede beskrevet det i et brev:
"Jeg greier ikke en gang å gå på flat mark. Når jeg gjør innkjøp, så sier folk til meg: «Stakkars, du har det ikke bra, du greier ikke å gå engang!». For at det skal være så ille at folk legger merke til det, så betyr det at det går virkelig galt. Inntil nå sa folk til meg: «Går det bedre nå? Du ser bedre ut!»

Det er likevel i disse siste årene at Elise skriver sine vakreste tekster, for eksempel en sang for unge ektepar:

"Smil til oss, å gode Mor
I starten av vår vei.
Men først og fremst gi oss din hånd
For den siste etappen.
I Faderens hus, en dag,
Kommer vi til å bli med deg for alltid,
Du vår Frue av den Vakre Kjærligheten."

Og i hennes siste brev til sin åndelige veileder, pastor Générat, sier hun:

"Jeg har for tiden en veldig rar måte å be på. Men jeg tror at jeg i ånden er i offer og hengivenhet … Jeg avslutter for jeg orker ikke å begynne på et nytt ark. Velsign meg, Pater. Tusen takk for alt. Med respektfull og kjærlig hilsen.
Elise"

Da hun døde, var Elise kjent for å være hellig.

Se delen med saligkåringsprosessen for å lese mer om dette.