“Om en liten stund (noen år kanskje) kommet vi til å lage en minnetavle:

EN HELGEN HOS OSS”

Pastor Girard, sogneprest i 1964

Saligkåringsprosessen

Sammendrag

Ryktet om hellighet

Det som er spesielt ved undersøkelsen av minnet om Elise, var at man fant ut, litt etter litt, at Elise virkelig hadde, da hun døde, et rykte om hellighet. Dette ryktet var tilstede hos de eldre i landsbyen 43 år etter hennes død. Starten av undersøkelsen var derfor ikke å påstå at hun var hellig; hennes hellighet trådte frem av seg selv, kom for dagen sakte men sikkert.

Tegnene

Et annet punkt som forbauset veldig var både det som ble frivillig sagt av de som hadde kjent Elise, og at man også fant ting om, eller fra, henne: fotografier, tegninger og brev. Alt dette i en landsby som idag ikke er spesielt troende. Det er vitnene og innbyggerne som, helt frivillig, har gjort Elise levende igjen, og spesielt hennes smil.

Bestemmelsen

Etter at sognet hadde gledet seg over å ha gjenoppdaget Elise, så var turen kommet til biskopen, Mgr. Hervé Giraud. Han fikk høre om henne av prestene, og ba om en rapport om hva som hadde skjedd de siste årene i Mailly-le-Château. I september 2015 bestemte han å starte en saligkåringsprosess, det vil si en offisiell kirkelig rettssak, om Elise.

Åpningen av rettssaken

Mye tålmodighet hadde vært nødvendig, men den lønnet seg. Etter å ha ventet åtte måneder på at de franske biskopene i deres felles møte hadde utsagt sin oppfatning, og etter at Kongregasjonen for De hellige også hadde gitt grønt lys, kunne den kirkelige rettssaken bli åpnet den 1. mai 2017. En stor glede gjennomstrømmet venner og sognet. På toppen av det hele har Elise fortsatt med å virke for sin egen sak. Helt nye dokumenter har kommet i hendene til dem som tar seg av saken, dokumenter som man ikke hadde forventet skulle dukke opp. De skulle vært borte og ødelagt for lenge siden.

Saligkåringsprosessen på bispedømmets nett-side

“Jeg har kjent Elise veldig godt. Noe av det hun gjorde, var å forberede barna til deres førstekommunion. Når jeg tenker på Elise, så er det som å tenke på en helgen. Jeg beundrer hennes dikt, for de strømmer over av kjærlighet, og også av ydmykhet. Denne gode Elise.”
Jean-Claude Dartois

Starten

Desember 2006: Historien om gjenoppdagelsen av Elise startet like enkel som hun hadde levd: med rengjøringen av kirken i Mailly-le-Château til jul. Et av vitnene fortalte da om Elise som hun hadde kjent og om hennes dikt.

Etter å ha lest diktsamlingen « Dikt og sanger », som har et kort forord av Pater Bochin, ble presten slått av Elises enkelhet, og av hennes åndelige skjønnhet. En liten videofilm ble laget våren 2017 med noen av barna som kom til katekisme. I filmen leser de Saligprekenen og et av Elises dikt, « Glederik sang ». 

Og Elise hellighet? Folk husket Elise som en hellig person. Men det var spesielt en avisartikkel fra Elises tid, som kom frem i dagens lys i 2010, som fikk frem den første anelsen om Elises hellighet. Et annet vitne, en dame fra landsbyen, ringte på prestegården juni 2010 og spurte om en artikkel kunne interessere presten som jobbet med minnet av Elise. Hun hadde gjemt godt på artikkelen i 46 år. Artikkelen stammer fra et sogneblad fra mai 1964, måneden etter Elises død. Der blir prekenen utgitt, en preken som bygget på det som Elise hadde skrevet i sine brev. Artikkelens tittel er ”en hellig hos oss.”

Prestene bestemte da å feire femtiårsdagen for Elises bortgang. I 2014 ble hennes diktsamling trykket opp, og det blir laget en film på 35 minutter. Biskopen godtok å lage forord til den nye utgaven av diktene, og filmen ble vist i de to landsbyer hvor Elise har levd. Slik blir Elise på nytt kjent i lokalsamfunnet.

Også femtiårs-jubileet for Elises bortgang har sin lille overraskelse. En journalist i lokalavisen skriver en artikkel om Elise. Den kom ut den 28. juli 2014. Artikkelen fikk tre konsekvenser:

1. Forholdet til Elises familie blir gjenopprettet.
2. Et av Elises fadderbarn tar kontakt per brev.
3. Datteren av Elises bestevenninne tar kontakt via internett.

Siden da har Elise ikke sluttet med å åpenbare at hun følger med. Mot all formodning blir en rekke av hennes brev funnet på flere forskjellige steder.


For å vite mer så les delen om Nyhetene.

Prestenes vitnesbyrd

Selv om alle vitnene er like viktige, så har fire prester fra Elises tid etterlatt skriftlige utsagn.

Pastor Générat

Pastor André Générat ble sogneprest av Mailly-le-Château i 1941, da Elise var 16 år gammel. Elise syntes han var veldig sympatisk, og det var han som ble hennes åndelige veileder inntil hennes død. Dette til tross for at han ble forfremmet til en viktigere stilling i 1957, og forlot landsbyen. Fra denne tiden av begynner Elise å skrive brev til ham. Han dør i 2001.

Pastor Girard ringte til pastor Générat for at han skulle holde begravelsen for Elise, siden han kjente henne så godt. Pastor Générat laget prekenen ved å sitere setninger fra Elises brev. Alle som var i begravelsen ble slått av det de hørte.

I juni 2016, mot all forventning, ble Elises brev funnet av biskopens sekretær i en kartong på gulvet i bispegården. Et rent mirakel.

Les mer om det som Elise sier til pastor Générat

Pastor Van Ede

Pastor Van Ede, fra Nederland, var sogneprest i nærheten av Mailly-le-Château. Det var han som satte prekenen til pastor Générat på første side av sitt sogneblad i mai 1964 med tittelen "en helgen hos oss".

Året etterpå skriver han selv en artikkel: "Inntrykk av Lourdes". Han skriver videre :

"Mens jeg holdt bønnen for alle de som ventet på å bli dykket ned i Lourdes-vannet, så ble jeg slått av deres fromhet. Tanken slo meg at dette egentlig er ikke så uforklarlig. Her har nemlig mange sjeler bedt dypt, først og fremst Jomfru Maria og Bernadette, og også Elise Bisschop, en helgen hos oss, som kom til Lourdes i 1962. Jeg gir dere lesere dette diktet å meditere over, et dikt som snakker fint om Lourdes, og som ber Maria om å gi fred og godhet på vår jord."
(Følger Elises sang "En Pilgrimstur til Lourdes")

Les hele prekenen i anledning Elises begravelse

Pastor Girard

Pastor Marcel Girard ble sogneprest av Mailly-le-Château fra 1959 til 1967. Han var veldig likt av befolkningen.

Pastor Girard identifiserte veldig raskt Elises indre egenskaper. Han ga henne derfor ikke, til hennes fortvilelse, retningslinjer for det arbeidet hun skulle gjøre i sognet. Hun kunne fritt gjøre det hun ville.

Det er han som sa overalt, etter Elises død, at "vi har en helgen hos oss". Dette utsagnet ble funnet i 2008 i et av hans håndskrevne brev.

Les hele brevet

Pater Bochin

Da han gjorde den første interne utgaven av Elises dikt ukene etter at hun var død, skrev han et veldig fint forord med opplysninger om hennes liv.

Han sier:

"Hun utåndet på sykehuset i Auxerre hvor hennes smil var nok til å gjenkjenne henne blant alle de syke. Hun skilte seg ut ved dette smilet som hun tilbød alle hver dag gjennom sitt liv, som tross alt fylt med prøvelser. Sik har vi kjent henne og slik vil hennes bilde bevares i våre hjerter."

Les hele forordet