Ungdom

Fire år etter at familien hadde flyttet til Mailly-le-Château, mottok Elise sin første nattverd, forrettet av den gamle sognepresten Léon Poitout, forhenværende misjonær i Kina. Elise var veldig glad i denne presten. Hun sier senere til den nye sognepresten, Andre Générat:

"Herren har gitt meg den nåde i hele min barne- og ungdomstid å bli lært opp av to prester. De var selvsagt forskjellige, hver på sin måte, men likevel to prester som levde intenst og dypt i sitt kall. Det ser ut til at jeg har lagret en mengde nåde for hele mitt liv, og Den hellige ånd er der for å hjelpe meg til å bringe den frem igjen."

Mens hun vokste opp, utviklet Elise en sjelden evne til å uttrykke seg poetisk. Diktene, som hun begynte å skrive i 13-årsalderen, viser dette.

Diktene viser det som kommer til å forbli Elises typiske tankegang når det gjelder naturen og verden generelt. For Elise er naturen et synlig tegn på Den usynlige skaper, Han som hver dag kaller oss til å elske mer og bedre.

"April, på himmelen er det en stille klarhet, 
I skogen er gjøkens sang, 
På en liten jordhaug troner gravmyrten 
Overalt springer gleden frem! 

April henger på buskene som girlandere hvite som snø:
På kirsebærtrærnes sorte grener 
Henger april som hvite muffer av silkeaktige blomsterkroner 
Som fullstendig dekker dem. 

Luften er fylt med dufter: alt skinner, dirrer og synger 
Alt er friskt, alt er nytt. 
Man har lyst til å rømme i den strålende klarhet, 
Til å ta til vingene som en fugl 

Fra en nyslått mark hvor friske fioler titter opp, 
Stiger lerken med sin sang. 
Min sjel føler seg som lerkens søster
Og stiger til Gud på samme gang."

Begynnelsen av diktet "April", 1938.
Elise er 13 år gammel.