Voksen

Etter farens død i 1951 minket husholdningens inntekter raskt. Elise forsøkte, så langt hennes krefter gjorde det mulig, å arbeide i lokalsamfunnet. Først var det å lage koster. Senere laget hun lommetørklær, noe som var fysisk lettere. Elise kunne uansett ikke arbeide i time etter time, og inntektene ble deretter.

Etter at hennes eneste bror flyttet hjemmefra, bodde Elise alene med sin mor. De levde da stadig mer i fattigdom, noe som hennes mor hadde vanskelig for å akseptere, og hun forsøkte å skjule det for omverdenen. 

Troen ledet Elise videre på den enkle og smale vei, fullstendig opptatt av å elske Gud og sin neste. Elise tok seg av katekismeundervisningen av de små, ungdomsgruppen for jenter, og kontakten med de unge ekteparene. Elise gikk til messe hver dag, ba sin rosenkrans og korsveiandakt. Folk så hennes kjærlighet til sin tro, hennes gode hjerte og hennes alltid positive smil. 

Elise ble fadder for tre jenter. Først for en fattig jente i landsbyen, så for en annen jente i nabolandsbyen, og til slutt for hennes første niese. 

Den første skrev dette i 2014:

"Hver uke var vi sammen lørdag ettermiddag. Jeg gikk da med min fadder Elise til kirken for å forberede søndagsmessen. Det var pastor Générat, sogneprest for Mailly-le-Château, som feiret den. Vi sang så sammen i messen søndag morgen, i det lille sidekapellet. Vi ba også korsveiandakten sammen."