Femtiårsdagen for Elise blir kunngjort i sogneavisen
“Livet i sognet:
I år kommer Mailly-le-Château til å feire et av sine barn som den dag i dag skinner i enkelte hjerter. For femti år siden, den 9. april 1964 sluknet Elis Bisschop bort på sykehuset i Auxerre, det gamle militærsykehuset. Selv om hennes kropp, syk fra barndommen av, sluknet, så er Elises smil levende hos dem som har kjent henne. Hennes smil var et merke på Guds kjærlighet og på nestekjærligheten.
Eise ble født den 25. mai 1925 i Trucy-sur-Yonne. Foreldrene ga henne og broren en levende tro som gave. Familien flyttet til Mailly-le-Château i 1931. Også der har familiens tro satt merker etter seg, for eksempel det fine bilde av Marias Bebudelse som den dag i dag befinner seg i kirken.
Flere personer husker henne. For det første datidens innbyggere. Alle husker de denne jenten, alltid syk, som greide å formidle Guds godhet, på tross av mange vanskeligheter.
Så er det barna og ungdommene. Uforglemmelig er Elise i deres hjerter. Siden Elise, på grunn av sin stadige sykdom, aldri kunne utvirke et yrke, brukte hun det hun hadde av krefter i barne- og ungdomsarbeidet.
Så er det dagens troende. Elise diktet fra hun var tretten år gammel. I diktene synger hun skapelsens storhet som vitner til oss om Guds kjærlighet for oss. Nå kan man få fatt i disse diktene og nyte av dem. En film er også blitt laget ut fra disse diktene, og den vil bli vist i anledning av femtiårsjubileet.
“Gleden kom i mitt hjerte Med den store hemmeligheten å elske, Og når dens flamme sovner i meg Smiler jeg for å vekke den igjen.”
Vers fra “Glederik sang”, 1947.