Første utsagn om Elises hellighet
Her er et utdrag av brevet. Det er av stor verdi når det gjelder forståelsen for Elises hellighet.
“Jo, alt har gått så raskt. Lege Roux, ute av stand til å få Elise bedre, sengeliggende siden 15. oktober, ba meg om å kjøre henne til sykehuset i Auxerre for å få utført bedre undersøkelser der. Dette var rundt den 15. mars. Hun skulle ha kommet tilbake til påske, men hun ble bare verre og verre. Det gikk ikke, og den 9., på slutten av ettermiddagen, sovnet hun inn i sin mors armer.
Fortvilelsen, følelsene, var overalt de samme, i sognet og i hele omegn. Pastor Générat holdt bisettelsen og siterte en del setninger fra henne (hun skrev ganske ofte til ham, for han hadde kjent henne fra hun var 11 år gammel).
Hun hadde gitt hele sitt for sine Brødre … og for Søstrene som dere er! Prestestudenten Gaston sa meg: “Hun tar med seg sin hemmelighet (jeg tenker han mener dette: overgitt livet). Om en stund (noen år kanskje) tenker jeg at vi kommer til å sette opp en minneplakett: “En helgen hos oss.”
Jeg sender deg en liten artikkel laget av Chatel-Censoirs sogneprest som er trykket i sognebladet hans. Om en liten stund kan du sende meg den tilbake. Tusen takk.”
Sogneprest Girard var profet. 43 år senere ble Elises tekster igjen kjent, og hennes aura om hellighet, godt bevart i sinnene, kom frem i offentligheten.