Femtiårsdagen for Elise blir kunngjort i sogneavisen
En måned før femtiårsdagen ble minnedagen kunngjort i sognebladet.
En måned før femtiårsdagen ble minnedagen kunngjort i sognebladet.
Forsynet hjalp til igjen. En dame som hadde en fotografibutikk, hører om at vi interesserer oss for Elise.
Alle var vi stumme. En junidag i 2016 kom det en dame fra landsbyen til Prestegården. Hun hadde hørt at vi arbeidet med Elise, og hun kom med et avisutklipp fra mai 1964 som hun hadde beholdt i sine gjemmer.
Et langt arbeid med montasje av film og oppsett av diktsamlingen startet for å gjøre Elise kjent for dagens publikum.
Jean-Louis Lajambe, som bor på stedet, har med sin samboer et stor samling av fotografier fra Mailly-le-Château. Da de fikk høre om interessen for Elise, lette de i sin samling.
Takket være det som ble fortalt av de første vitnene, så greide man å finne Gilberte, en barndomsvenninne av Elise. Det var med stor glede hun tok oss imot sammen med sin mann i byen Auxerre.
I et brev fra 2008 forteller Jacqueline mer om hennes erindringer om Elise. Hun forteller også om hva Elises nabojente sa.
En dame kom til gamlehjemmet i Mailly-le-Château. Hun snakker der om “sin kjære venninne”. Hun var fire år eldre enn Elise.
I bunken av brevene som vitne nummer to hadde, var det også brevet hun hadde fått fra sognepresten på tiden for Elises død : “En helgen hos oss.”
En annen person som hadde kjent Elise, begynte å snakke om henne. For første gang har man funnet igjen noen av hennes brev.