På tilbakereisen fra Tyskland ventet en annen avtale på postulatoren i byen Besançon. Undersøkelsene som hadde blitt gjort i Paris hadde ikke gitt noe resultat. Derimot hadde man der fått vite at også i Besançon fantes en del av dominikanernes arkiver.
Er ikke navnet Bisschop av germansk avstamning ? God grunn til å få ut en tysk utgave av filmen.
I lang tid hadde man ønsket å få lest inn flere av Elises dikt og sanger som lydbok slik at folk kan høre på dem når de har anledning.
Alle står man måpende og overrasket. Mot alle odds kommer man over alle brevene fra Elise til pastor André Générat i bispegården.
Sognet kan ikke lenger gjøre annet enn å feire Elise hvert år. Noen av Elises øyevitner gir i år minnedagen en spesiell klang.
Det er med en stor glede at postulatoren, broder Dominique-Marie, overgir det offisielle spørsmålet om å starte saken for Elise.
De første juridiske skrittene blir tatt. Det første som må tas er den å bestemme hvem som tar på seg saken, det vil si hvem som er saligkåringsprosessens aktor.
Ikke to uten tre? Man finner en tredje artikkel hvor Elise blir nevnt i 1965, denne gangen i juni-utgaven. “Elise Bisschop, en helgen hos oss”; forfatteren kommer med en original idé.
En dame finner i det samme sognebladet “La Collegiale” at Elise var blitt nevnt i et sener nummer. Elise blir tatt som et eksempel på en god katekese-lærerinne.
Uten at noen hadde bedt han om det, bestemmer Mgr. Giraud allerede i september at man skal starte Elises saligkåringsprosess.