Elise og gleden

« Smile til alt og alle av kjærlighet til Jesus »

Hjem > Elises liv > Hennes vitnesbyrd > Elise og gleden

Et spesifikt vitnesbyrd som Elise har gitt er gleden. Alle Guds venner kjenner glede; for Élise ble imidlertid glede motatt på en veldig spesiell måte fordi det var en direkte frukt av kjærligheten mellom henne og Jesus.

Glede ble slik allestedsnærværende i diktene og sangene til Elise. To dikt og én sang er spesielt viet til den, og den er oppkalt i tyve andre.

Hennes første biograf, den dominikanske pateren Jourdain Bochin, siterte først dette avslørende verset fra et av Elises dikt:

Glede kom inn i sjelen min
Med den vakre hemmeligheten om å elske,
Og når dens flamme sovner i meg
Smiler jeg for å gjenopplive henne.

Dette verset er et utdrag fra diktet Gleredik sang, og viser hvorfor Elise gav av seg selv til Gud og til andre. I dette samme diktet avslører hun at gleden ble gitt henne som gave da hun var veldig liten:

Glede kom inn i sjelen min
Jeg vet ikke når, det er så langt! ...
Jeg hadde, for denne vakre damen
Forberedte stedet med flid.

Glede kom inn i sjelen min
Ingen tvil om at hun har det bra.
Ingenting kan drive henne bort, damen min
Man tror hun er død, hun kommer tilbake.

Glede kom inn i livet mitt:
Jeg var liten da!
Hadde jeg lett etter eller fulgt etter?
Den tok meg, og slik gikk det!

Glede kom inn i livet mitt
Den er med meg - hver dag.
Ellers hadde jeg jaget henne
Slik at hun alltid blir der!

Glede kom inn i livet mitt:
Jesus la det der, en vakker dag ...
Jeg forstår at den gledet meg
Siden det kommer fra hans kjærlighet!

Glede er i Elises liv den viktigste frukten av kjærligheten som Jesus ga henne.

Vitenskapen om glede

I løpet av sitt liv utviklet Élise en virkelig vitenskap om glede.

På den ene siden forklarer glede Elises tilknytning til lerken. I åkrene rundt gården hvor hun ble født så Élise lerken synge mens den klappet vingene for å stige høyere opp. Det var for henne en modell å følge.

Fra en høyde prikket med ferske fioler
Kommer lerken syngende opp.
Og sjelen min føler seg som søsteren til lerken
Og stiger opp til Gud, samtidig.

På den annen side er glede for Elise det eneste gyldige våpenet i åndelig krigføring, det vil si å reise streve seg til Gud til tross for alle motgangene i hverdagen.

Lytt opp, løft hodet
Distrahert eller kjedelig bonde.
Når en lerke stiger
Kan vi gå med senket panne?

Vår oppgave, det er sant, krever
Denne pannen bøyd mot bakken
La oss i det minste kaste sjelen vår høyt
Som en fugl som tar til vinge.

Til slutt forklarer denne indre gleden Elises permanente smil, så mye at det var hennes varemerke som alle la merke til. Smilet hennes er så inngravert i minnet til katekesebarna at de fremdeles spontant husker det den dag i dag.

I et brev sier hun:

Jeg er lykkelig; vi er lykkelige når vi prøver å formidle kjærligheten til Gud og gleden hans rundt oss. Jeg sender deg mitt beste smil.

Til sin åndelige far som var blir flyttet til Saint Florentin, og som hadde vanskeligheter med å etablere gode forbindelser med sine nye sognebarn, anbefaler Élise smilet som det mest effektive middel til å skape den ettertraktede unionen.

Og jeg ser ikke helt hva som kan holde "Florentinerne » fra deg. Så lenge du kan finne mot til å smile til dem. Du har kanskje ikke så mye lyst… Men ikke jeg heller, men jeg gjør det likevel. Jeg tror det er et spørsmål om trening: Jeg tror mye på smilet for å formidle troen, og du?

Og til en kjær venninne, sykepleier av yrke, snakker Élise om glede som en kraftig utstråling på arbeidsplassen:

Må Gud gi deg å ha gleden av julen og formidle den til de, syke eller kolleger, som du vil møte den dagen. Indre glede og fred kan føles i et menneskes blikk og smil, og den går fra den ene til andre som radiobølger, selv uten at noe spesielt blir sagt.

Élise bruker alle sine år til å utvikle det hun kaller vitenskapen om glede der utfordringen er å overføre glede til andre:

Men vi har ikke, for å vise deg for andre,
Annet enn våre klare øyne, som du lager ditt speil av ...
For de med lukkede hjerter, hvordan kan vi åpne våre,
Som brenner for deg, for at de kan få et glimt av deg?

For å undervise i gledens vitenskap
Må vi vandre rund med kjærlighet:
Ydmyke stråler som Gud sender,
Der Han vil, la oss skinne, ganske enkelt! ...

Élise ble en av de strålene sendt av Gud; hun strålte i landsbyen sin, i soknet og i barnas hjerter. Ved å selv å si ja til den guddommelig Kjærlighet, er hun blitt en sann doktor innen vitenskapen om glede.

Det er denne sinnstilstanden til Elise som forklarer all hennes kjærlighet til barn og hennes forhold, også veldig unikt, til naturen.

For å lese forrige artikkel klikk her.

For å lese neste artikkel klikk her.