Hvor langt har prosessen kommet i dag?

« Smile til alt og alle av kjærlighet til Jesus »

Hjem > Saligkåringsprosessen > Prosessens situasjon

En saligkåringsprosess er en del av den kanoniske rette, det vil si lovgivningen i den Katolske Kirken. Det kun Kirken som har myndighet til å anerkjenne helligheten i et medlem av Guds folk.

På Kirkens juridiske språk kalles hellighet den heroiske utøvelsen av dyder, fordi den undersøkte personen må ha fulgt Kristus, og hans lære, gjennom sitt liv og inntil sin død.

Varigheten av en sak

Prosedyren kan være gå raskt eller det kan ta århundrer. Dette grunnet to ting. Den første er etterforskernes innsats og alvor. For å lykkes må de legge stor vekt på begrunne saken.

Det andre er Herrens nåde som noen ganger lar miraklelet vente på seg. For å oppnå et mirakel fra den den undersøkte personen må Guds folk vedvarende be om at Han viser sitt ønske.

Delene av en saligkåringsprosess

En saligkåringsprosess, som er før en senere helligkåring, har alltid to deler.

Den første er etterforskningen av personen. Etterforskningen finner sted der personen har levd de mest fremtredende delene i sitt liv. Man avhører vitnene, man undersøker den åndelige kvaliteten på skriftene, man forsøker å forstå så langt som mulig den historiske omgivelsen.

Man må ikke glemme at før starten av en saligkåringsprosess så må det finnes et sant rykte om hellighet rundt personen.

Når etterforskningen er avsluttet, blir dens papirer sendt til Vatikanet, nærmere bestemt til Kongregasjonen for de Hellige. Det er innenfor Kongregasjonen at etterforskningen blir nøye studert og bedømt. Hvis konklusjonen er overbevisende, foreslår Kongregasjonen for den Paven å offisielt erklære for godkjent av personen har levd dydene på en heroisk nivå.

Det spesielle ved Élise Bisschops saligkåringsprosess

Elises saligkåringsprosess er unik ved at den startet fra ingenting. En utlending ankom den sterkt avkristnede landsbyen i 2004, førti år etter Elises død, og oppdaget to år senere et svakt, men vedvarende minne om hennes himmelske smil. Personen oppdaget imidlertid også at ingen av familien bodde lenger på stedet siden Elises mors død, femten år etter datterens død. Selv Élises vitner visste veldig lite om Élises familie, da familien Bisschop kom fra Paris og hadde bosatt seg i landsbyen i årene 1920-1930.

Noen av Elises venner hadde gjennom årene forsøkt å sikre at samlingen av Elises dikter og sanger, delt ut kort tid etter hennes død, ikke ville ble glemt. Imidlertid møtte denne innsatsen en viss uforståelighet, til og med likegyldighet, fram til 2006.

Som dokumenter om Élise hadde man derfor ikke annet enn denne samlingen av vakre dikt. Spørsmålet som naturlig dukket opp var å vite om Élise hadde levd i troskap til sine egne ord, slik som hennes venninner sa. Hvordan finne ut og fremfor alt hvordan dokumentere det?

Fra den dagen man igjen ønsket å hedre minnet om en så vakker kjærlighet til Gud, for ikke å si hellighet, var det som om Elise hadde bare ventet på at denne fornyede interessen for igjen å vise seg. Den første, og naturlige, skepsisen i starten ble således, gjennom årene, overvunnet av en utrolig ankomst av andre dokumenter og andre vitnesbyrd. Og alt dette på en uventet måte, rent mirakuløst.

Da saligkåringsprosessen ble offisielt åpnet i mai 2017, var alle som var tilstede slått av alle hendelsene som hadde funnet sted, og også av at en så enkel jente fra menigheten hadde vært i stand til å komme med en så overbevisende gjenoppdagelse av hennes vitnesbyrd.

Sakens status i dag

I dag går Elises saligkåringsprosess bra. Vi må venter imidlertid fortsatt på resultatene av kommisjonene som undersøker Elises historie og hennes skrifter. På grunn av dette er det ikke mulig å forutsi tiden det tar å fullføre bispedømmets del i undersøkelsen.

Hvis Gud tillater det, kan vi tenke oss en konklusjon på etterforskningen i 2021. Delen i Rom kan da begynne, der Kongregasjonen for de Hellige vil analysere argumentene som har blitt brakt frem.

Siden Elises historie, det vil si Forsynet, har vist seg å være fantastisk i stand til å bringe inn dataene som er nødvendige for sin egen utvikling, er tilliten man kan ha til hennes suksess veldig stor.