Pastor Girard

« Smile til alt og alle av kjærlighet til Jesus »

Hjem > Elises liv > Vitner > Pastor Girard

Pastor Marcel Girard ble sogneprest av Mailly-le-Château fra 1959 til 1967. Veldig hjelpsom og sosial, far Marcel Girard vant raskt hjerter. Han laget et lite apotek på prestegården for første hjelp, han lånte ut bilen sin, han brakte folk med bil når de trengte det.

Elise skrev om ham i et brev til en venn:

Når det gjelder menigheten så er det mye bedre. Du kan sikkert forestille deg det, for du vet at vi har en ny sokneprest som denne gangen er virkelig, ikke bare veldig hyggelig, men veldig from. Han er veldig overnaturlig og du vet godt at det er disse egenskapene jeg legger mest vekt på. I tillegg har han et veldig godt forhold til pastor Générat, noe som ville være nok for meg å kunne stole på han, hvis det trengtes.

Det er igjen far Générat som tar Elises mor med til Auxerre for å besøke Élise på sykehuset. Tre uker før hun dør, skriver hun til pastor Générat:

Jeg tenker på deg. Jeg har en veldig ukonvensjonell måte å be på for tiden. Men jeg tror jeg er i en tilstand av overgivelse og gave av meg selv… Snart kommer sognpresten og bringer mamma hit.

Pastor Girard identifiserte veldig raskt Elises indre egenskaper. Han ga henne derfor ikke, til hennes fortvilelse, retningslinjer for det arbeidet hun skulle gjøre i sognet. Hun kunne fritt gjøre det hun ville.

Det er han som skrev og sa rundt seg etter Elises død, at vi har “en helgen hos oss”. Vi har bevis på dette i et brev skrevet to uker etter Elises død. Her er teksten:

Pastor Girard - brev av den 30. april 1964

Min kjære Søster, jeg har hele tiden utsatt å skrive til deg. Du var først! Det var meningen at Gaston skulle fortelle deg om Elises død. Derpå ba fru B. meg om din riktige adresse.

Jo, de siste begivenhetene har gått veldig raskt. Doktor Roux, ute av stand til å behandle Elise som var sengeliggende siden 15. oktober, ba meg om å kjøre henne til sykehuset i Auxerre, for at hun kunne gjennomgå undersøkelser der. Dette var rundt den 15. mars. Elise skulle ha kommet tilbake til påske, men hennes tilstand ble bare verre. Det var ingen ting å gjøre, og den 9. april, sent på ettermiddagen, åndet hun ut i sine mors armer.

Fortvilelsen og følelsene var overalt de samme, både her i sognet og i hele omegnen. Pastor Générat holdt begravelsen og siterte noen tekster fra hennes brev (hun skrev til ham ganske ofte, for han kjente henne siden hun var 11 år gammel).

Hun har gitt hele sitt liv for sine brødre …! Gaston sa til meg: «Hun tar med seg sin hemmelighet …» (jeg tror han mente det oppofrede liv).

Over tid (noen år kanskje) tror jeg vi kommer til å sette opp en minneplakett: En helgen hos oss!

Jeg har noen av hennes tekster, men det er selvfølgelig Pastor Générat som har det vanskeligst med valget, for det er han som har de fleste av dem. Jeg sender deg noe som sognepresten av Châtel-Censoir har skrevet i sitt sogneblad. Kan du returnere det når du har rukket å lese teksten? Tusen takk. Jeg gir deg noe av det siste som Elise skrev, og som ble funnet i et lite hefte. Det var hennes mor som ga meg disse skriftene etter hennes død. Kanskje kan du gjøre det kjent rundt deg.

Med vennligste hilsener, din pastor Girard.

Faren Girards setning skrev seg inn i sognebarnas minne, spesielt i venninnene til Élise, som mottok den som en validering av sin egen mening. De bevarte for senere alle brev og gjenstander som de hadde fått fra henne.

For å lese forrige artikkel klikk her.

For å lese neste artikkel klikk her.