Barndom

Elise vokste opp på en bondegård som ligger i naturskjønne omgivelser. Det dannet den ytre rammen for Elises barndom. Det var der Elise, som lite barn, erfarte skjønnheten i naturen og utviklet sin tro. Vinden, fuglene, blomstene og insektene, alt talte til henne om det vi er kallet til å leve i vårt indre liv, kallet til kjærlighet i Gud.

Denne sammenhengen mellom troen og naturen ble for Elise naturlig og åpenbar.

Hvor kom dette synet fra? Fra gleden av å tro? I sine første dikt gir Élise oss en optimisme, og en følelse av å bli elsket, som aldri vil forlate tekstene hennes.

I skogen, med hver kvist,
En dråpe vann skjelver fremdeles;
Treet skinner, gresset glitrer:
Ildperler og perler i gull!

En klar og varm sol leker
På stien der vannet renner,
Og vinden er våt og mild,
Mosen er ferskere og vakrere

Her er kanten av skogen..
Et grantre som børster ermet mitt
Det lar vann regn ned på meg
Vannet som perler ved enden av grenen.

Den steinete stien
Tørker allerede under solen…
Etter regnet, dette lyse været
Det er et syn som intet annet!

Dikt “Tur etter regnet”. Elise er 13 år gammel.

Denne lykken opprettholder Elise i hennes luftveissykdom som hun har dratt meg seg fra barndommen.

Da jeg var liten, tilbrakte jeg to dager med små jenter på min alder på sykehuset “Syke Barn”. De fleste av dem var kloke, modige og blide (barn er ofte mye mer modige og oppgitt enn voksne).

Élise – Brev til Pastor Générat

Elise var heldig å ha et veldig lønnsomt miljø for sin utvikling: foreldre fulle av kjærlighet og omsorg for henne så vel som en smilende og oppmuntrende natur.