Voksen

Etter farens død i 1951 **minket husholdningens inntekter** raskt. Elise forsøkte, så langt hennes krefter gjorde det mulig, å arbeide i lokalsamfunnet. Først var det å bygge sammen **koster**. Senere laget hun **lommetørkler**, noe som var fysisk lettere. Elise kunne uansett ikke arbeide i time etter time. Inntektene ble deretter. Etter at hennes eneste bror flyttet hjemmefra, bodde Elise alene med sin mor. De levde da stadig mer **i streng enkelhet**, noe som hennes mor hadde vanskelig for å akseptere, huns om ikke hadde manglet penger i starten av sitt bryllup. Moren forsøkte å skjule det for omverdenen. Troen ledet Elise på den enkle og smale vei, fullstendig opptatt av å **elske Gud og sin neste**. Elise tok seg av katekismeundervisningen av de små, ungdomsgruppen for jenter, og kontakten med de unge ekteparene. Elise gikk til **messe** hver dag, ba sin **rosenkrans** og **korsveiandakt**. Folk så hennes kjærlighet til sin tro, hennes gode hjerte og hennes alltid positive smil. Elise ble fadder for tre jenter. Først for en fattig jente i samme landsby, så for en annen jente i nabolandsbyen, og til slutt for hennes første niese. Den første, Andrée R., skrev dette i 2014: >Hver uke var vi sammen lørdag ettermiddag. Jeg gikk da med min fadder Elise til kirken for å forberede søndagsmessen. Det var pastor Générat, sogneprest for Mailly-le-Château, som feiret den. Vi sang så sammen i messen søndag morgen, i det lille sidekapellet. Vi ba også korsveiandakten sammen. For å lese forrige artikkel klikk [her](https://elisebisschop.fr/no/youth). For å lese neste artikkel klikk [her](https://elisebisschop.fr/no/disease).